FOLK & TING INTRODUKSJON BAKGRUNN TAKK KONTAKT

Kunstprosjektet Folk&Ting viser fire små stykker med bilder, lyd og tekst fra samtidas Finnmark. Kunstprosjektet starter der denne teksten slutter.

Se deg rundt i rommet. Hvor mange ting er det? Er det tusen eller hundretusen, med stort og smått?

Dårlige kulepenner med blå logo fra et firma, tannkremen, vasene, skiutstyret, bestikket, notatene, radioen, bøkene, teltet, vinopptrekkeren, gnagsårplasteret, lampene, klassebildet, skittentøyskurven, kommoden du har arva.

Platene, sengetøyet, den tegningen du har ramma inn, mugga du har kjøpt på loppemarked og den fra farmor, krydderet fra utlandet, den fine jakka di, sokkene som noen har strikka, badetøyet, den store bagen, koppene, verktøyet, fiskestanga, senga, postkortet på kjøleskapet...

Hvis du mistet dette og alt det andre i en brann, ville du kanskje føle deg litt naken? La oss si du har et barn som ville spørre deg hvor bamsen var, boka og kjeksen og hvor dere skulle sove. Hos naboen?

Men det samme hadde skjedd der, og i huset bortenfor og bortenfor. Faktisk var hele din verden brent ned. Alle de husene du kjente, alle porter, kiosker, gårder, hoteller, kirker, skoler og sykehus. Bare gatene var igjen som undøvendige striper gjennom det lave, svarte landskapet av rasert virkelighet.

Du hadde ikke lov til å være her. Du skulle vært et annet sted. Du skulle ikke protestere, ikke være i veien når din verden skulle jevnes med jorden. Men du trodde ikke på innholdet i de plakatene som ble slått opp.

Det var en båt. Dere kunne komme med den. Den var fylt til ripa. En dame ga deg halve matpakken sin. Dere kom til et sted, barnet hadde sluttet å spørre etter bamsen. Du visste ikke om dere hadde kommet fram, hvor dere skulle være, hvor dere skulle sove, eller om det var trygt. Noen hadde kastet opp på deg underveis. Du prøvde å skylle frakken i saltvann, men det var kaldt, så den frøs til is.

Hvis dette var et mareritt ville du våkne veldig sliten. Hvis dette var virkelig, så ville det gjøre noe med deg. Jeg kan ikke skjønne annet.

Beathe C. Rønning, januar 2009

“I 1944 ble Finnmark og Nord-Troms brent av den tyske okkupasjonsmakta og befolkningen ble tvangsevakuert. Etter freden forsøkte norske myndigheter å kontrollere tilbakeflyttinga, men folk trosset forbud og minefare for å reise hjem og starte det tunge gjenreisnings-arbeidet.” – lær mer på http://www.gjenreisningsmuseet.no/